Hvorfor er et spørsmål jeg får ofte.
- Hvorfor spiser du " den kjedelige" matpakken din bestående av tunfisk salat i stede for å kjøpe lunsj på jobben?
- Hvorfor gidder du som er slank å trene så mange ganger i uken ?
- Hvorfor velger du å sitte hjemme å slappe av en helg i stede for å dra på byen å drikke?
- Hvorfor sier du nei takk til kake ?
-Hvorfor, hvorfor, hvorfor, hvorfor!
Så hvorfor gjør jeg det ?
Hvorfor trener jeg styrke ?
Hvorfor løfter jeg vekter til jeg kjenner blodsmaken i munnen og svetten renner som en foss ?
Hvorfor bruker jeg mange timer på kjøkkenet for å lage sunne matpakker, middager og sunn bakst ?
Hvorfor ? - Jo,fordi jeg elsker det. Jeg elsker følelsen jeg sitter igjen med etter en god treningsøkt og jeg elsker all den gode maten jeg tryller fram på kjøkkenet.
Endelig har jeg funnet en måte å leve på som passer meg perfekt. Denne livsstilen gir meg glede,følelsen av mestring og en god selvfølelse. Denne livsstilen har hjulpet meg ut fra et usunt trenings og spise mønster. Et trenings og spise mønster fra helvette.
Sjokolade grøt med bringebær, ahh.
- Jeg har alltid vært en aktiv jente. Siden jeg var liten har sport og aktivitet vært en del av hverdagen.Det var hest og fotball i mange år, beach volley, judo, turn and so on.
Fysisk aktivitet er en stor del av meg og har alltid vært det. Det samme har mat vært. Jeg har alltid vært glad i mat og hatt en ekstrem matlyst.
Jeg å lillebroren min fikk alltid høre det når vi var bedt bort når vi var mindre - Oi, som dere spiser, eller : hva ?! Spiste dere opp all maten deres!? ( haha)
Hva jeg spiste og hvor mye jeg spiste var aldri et tema, jeg spiste det mamma serverte og jeg spiste til jeg var stappmett. Jeg stor koset meg med maten.
Men plutselig en dag gikk alt galt.
- Jeg var den høye, naturlig slanke jenta med en herlig familie og masse gode venner. Men allikevel følte jeg meg fullstendig misslykket. Jeg var jo feit som en julegris! At jeg ikke hadde lagt merke til det før kunne jeg ikke forstå. Venninnene mine veide jo bare 50 kg, jeg veide 59! At de var 156 cm og jeg var 177 cm var ikke så nøye, jeg kunne jo ikke veie mer enn dem!
Fra og med den dagen var jeg ikke den matglade sprudlende jenta mer. Jeg løp mil på mil og levde så og si på luft og vann. De gangene jeg måtte spise foran foreldrene mine var jeg raskt på badet etterpå og kvittet meg med det igjen. Jeg raste ned i vekt og veide på det minste 47 kilo. Dere kan tenke dere selv hvordan jeg så ut, en jente på 177 cm kan ikke veie 47 kilo.
Gårsdagens kveldsmat. Protein vafler med cottage cheese og syltetøy!
- Denne perioden varte fra begynnelsen av 9'ende klasse til slutten av 10'ende. Altså to år. Jeg mistet mensen, hadde null bryster ,passet ingen klær, fikk stygge kommentarer fra både venner og familie, mistet all livsgnist og følte meg værre enn jeg noensinne har gjort. Glede og latter var ikke lenger en del av min hverdager. Men tårer, vonde tanker, veinger hos helsesøster, svimmelhet og ekstrem dårlig selvfølelse derimot, det var det hverdagen min bestod av.
- Men så, sommeren før jeg skulle begynne på videregående begynte ting å endre seg. Etter å ha fått høre hvor skrekkelig tynn jeg var gang på gang, hvor fæl og stygg jeg så ut gikk det opp et lite lys for meg
- Det var en kjole som var veldig populær den sommeren, og jeg hadde sett mange jenter bruke den, jeg syntes de var så utrolig flotte i den kjolen og ville selv ha den.
- Men, da jeg sto i prøverommet med kjolen jeg hadde ønsket meg så lenge på kunne jeg ikke annet enn å gråte. Jeg husker den dag i dag hvor vond den følelsen var. Jeg så slettes ikke så flott ut som de andre jentene gjorde. Kjolen var alt for stor og alt av knokler og bein syntes. Jeg følte meg grusom og bestemte meg den dagen for at jeg skulle endre meg. Jeg skulle begynne å spise igjen og jeg skulle opp i vekt.
Og det klarte jeg.
- Det var utrolig vondt og jeg måtte virkelig kjempe hver eneste dag for å klare og spise og i det hele tatt klare og akseptere det at jeg la på meg.
Jeg hadde mange dårlige dager, mange gode dager, og mange tilbake fall. Men jeg klarte allikevel og spise maten min, legge på meg og bli den livsglade jenta jeg en gang var. Jeg så sund ut igjen, hadde det mye bedre, men følelsen av at jeg var feit var fremdeles der. Den følelsen slapp aldri. Det gjorde heller ikke den dårlige samvittigheten etter et måltid. Men jeg tok meg gang på gang sammen og klarte meg sånn tårlig greit.
- Og sånn fortsatte det i noen år. Jeg hadde noen dårlige perioder med tilbake fall, men jeg hadde som godt var, flest gode perioder hvor jeg spiste og koste meg og nesten ikke tenkte på vekten i det hele tatt. Jeg begynte å trene igjen og gledet meg over det denne gangen.
- Den siste gangen jeg hadde et tilbakefall som jeg liker å kalle det var på slutten av sommeren i fjor. Etter en ukes festing i skagen og en uke med festing og usunn mat i ayia napa følte jeg meg rett og slett fæl igjen. To uker med alkohol og dårlig mat setter sine spor på kroppen, tro meg.
Jeg begynte den ekstreme løpingen igjen og kuttet drastisk ned på maten. Det her var også den perioden hvor lav karbo var svært så populært og lett påvirkelig som jeg var hev jeg meg på den trenden. - Kiloene fløy og jeg var ganske så fornøyd med meg selv. Men jeg fikk allikevel ikke den kroppen jeg ønsket meg. Jeg var tynn, men hadde 0 muskler. Jeg var som det så fint heter : Skinny fat.
Og så ramlet jeg tilfeldigvis innom bloggen til Kristine Weber. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Hun spiste masse mat, men var allikevel slank og muskuløs. Fra den dagen av var det slutt på løping og lite mat. Nå var det tung styrke trening og masse mat som gjaldt! Tror det er et av de beste valgene jeg noensinne har tatt. Nå trente jeg hardt, jeg kunne jeg spise masse mat ( som jeg alltid har vært så glad i ), kose meg med snop på helgene og allikevel se bedre ut enn jeg noensinne har gjort. Resultatene kom raskt i takt med at vekten økte. Det her var en fantastisk følelse, og det er det fremdeles! Jeg elsker hver kilo jeg har lagt på meg, og jeg er stolt av og glad i min egen kropp for første gang!
Så jenter, spis maten deres og nyt den. Tren styrke fordi det gleder deg, ikke fordi du føler at du må.
Og husk på det, trening og matlaging er ikke alt her i verden! Man har faktisk et liv ved siden av og det livet skal nytes og oppleves til det fulle!
Fullkorns tortilla med kesam,salat,tomat og kalkunskinke.
